Bokmålsordboka
tyvlytte, tjuvlytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvlytte | tjuvlytter | tjuvlytta | har tjuvlytta | tjuvlytt! |
| tjuvlyttet | har tjuvlyttet | |||
| å tyvlytte | tyvlytter | tyvlytta | har tyvlytta | tyvlytt! |
| tyvlyttet | har tyvlyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjuvlytta + substantiv | tjuvlytta + substantiv | den/det tjuvlytta + substantiv | tjuvlytta + substantiv | tjuvlyttende |
| tjuvlyttet + substantiv | tjuvlyttet + substantiv | den/det tjuvlyttede + substantiv | tjuvlyttede + substantiv | |
| den/det tjuvlyttete + substantiv | tjuvlyttete + substantiv | |||
| tyvlytta + substantiv | tyvlytta + substantiv | den/det tyvlytta + substantiv | tyvlytta + substantiv | tyvlyttende |
| tyvlyttet + substantiv | tyvlyttet + substantiv | den/det tyvlyttede + substantiv | tyvlyttede + substantiv | |
| den/det tyvlyttete + substantiv | tyvlyttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lytte ulovlig eller i hemmelighet
Eksempel
- mange tyvlyttet på London under krigen;
- tyvlytte ved døra